Digitalt museum

Nordlandsmuseet på Digitalt Museum

Nordlandsmuseet legger ut fotosamlinger på Digitalt Museum etter hvert som bilder, rettigheter og materiell er klart for det. Du finner vårt bidrag til Digitalt Museum her:

http://digitaltmuseum.no/info/owners/NM

 

SAMLINGEN ETTER KRISTIAN M. KANSTAD (1908-1983)

Bla i Nordlandsmuseets over 4000 bilder av Svolvær-fotografen Kristian M. Kanstad

Svolvær-fotografen Kristian M. Kanstad etterlot seg en stor samling blinkskudd fra Nord-Norge. Han gikk i lære hos faren Hans M. Kanstad, og startet senere for seg selv.

Kanstads dokumentasjon av lofotfisket på 1950-tallet er særlig verdifull. Hver vinter leide han en egen skøyte og reiste ut på feltet. Da kunne han komme seg tett innpå motivet slik han ville. Han tok også bilder av fiskeskøytene for seg. De ble lagt ut for salg i forretningen i Svolvær og var populære blant de som jobbet ombord. Bildene ble kjøpt med hjem som minne.

Datteren Kirsti Kanstad Setsaas kan fortelle at alle ansatte i forretningen ble opplært til at kunden alltid har rett. Men det var nok ofte at de ansatte ikke var helt enige i det.

Kristian M. Kanstad ble minnet på dette viset i Norsk Fotografisk Tidsskrift i 1983:

Den siste av Nord-Norges Fotograflaugs medlemmer fra før krigen, Kristain Kanstad, Svolvær, er død 75 år gammel.

 Kanstad var fra Lødingen, og gikk i lære hos sin far H. M. Kanstad, som drev fotoforretning de, og kom således tidlig inn i faget. Han gikk også på det første kurs på fagskolen i Trondheim i 1927.

 I 1931 startet han egen forretning i Sulitjelma, og etter noen år her flyttet han til Svolvær, hvor han drev sin forretning til han for få år siden gikk over i pensjonistenes rekker.

 I Nord-Norges Fotograflaug kom han allerede med i 1931, og ble i 1938 valgt til laugets oldermann og satt i dette verv fram til 1947- Selv om laugsarbeidet som således lå nede under krigen, hadde Kanstad god kontakt med alle sine kolleger, og han var den drivende kraft for å få lauget i drift igjen etter krigen. Han ble på ny oldermann i 1961 og ledet laugsarbeidet fram til 1963. For sitt store arbeide ble han i 1973  på laugets 60-årsjubileum utnevnt til æresmedlem. Kristian Kanstad var et tvers gjennom hyggelig bekjentskap, og man var alltid lysere til sinns etter et møte med han. Kanstad var også et oppkomme av gamle historier og anekdoter, og han fortalte disse så gjerne, det falt så naturlig uansett tid og sted.

 Vi i Nord-Norges fotograflaug minnes med glede alle de hyggelige stunder vi hadde sammen, og takker for hans arbeide gjennom mange år til glede for vårt fag og lyser fred over hans minne.

Forretningen i Svolvær solgte Kanstad til fotograf Schrøder i 1978. I 2011 kjøpte Nordlandsmuseet Kanstads over 4000 originaler av fotografens arvinger.

 

SAMLINGEN ETTER LYDER KVANTOLAND (1893-1972)

Lyder Kvantoland  (1893-1972) var en norsk fotograf født og oppvokst på Kvantoland i Sørfold. I noen år hadde han tuberkulose og var til behandling på Røvik pleiehjem i Fauske. Her begynte han med fotografering og tok sine første bilder i 1924 i 6×9-format. I 1927 skaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i formatene 13×18 og 18×24. Kvaliteten ble etter hvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene.

 

Lyder ble gjennom sitt søskenbarn, fotografen Karl Zakariassen, kjent med fotograf Helgesen i Bodø. Dette bekjentskapet utviklet seg etter hvert til et nært vennskap. Han fikk noe opplæring av Helgesen, men av hans notater går det frem at han lærte seg det meste selv ved prøving og feiling.

I de første årene var han i tvil om fotograferingen skulle bli hans levevei. Fra 1928 arbeidet han imidlertid mer bevisst som reisende fotograf. Som fagutøver var hans primære oppgave å fotografere for salg. Vi ser at de fleste bildene er av familier, barn, konfirmanter, brudepar og lignende.

Kvantoland besøkte alle Salten-kommunene. Her er verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad, men mest fra hjemkommunen Sørfold. Motivene dekker et vidt spekter; oversiktsbilder fra bygdene, eksteriører og interiører, lag og foreninger, arbeidsliv og fest, sorg og glede, konfirmasjoner, skoleavslutninger og portretter.

I mangel av atelier hadde han de første årene et stort telt som han dro rundt med. Her ordnet han seg slik at han med de rette lerreter og stabilt lys kunne ta gode bilder. I 1931 fikk han så kjøpe en gammel bygning hos fotograf Helgesen. Den ble tatt ned og fraktet til Røsvik i Sørfold, der han nå drev sitt nye atelier.

I 1940 ble atelieret beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten. Alt av utstyr ble nå brakt til familiegården Kvantoland, men han ble ikke arbeidsløs; med det nye passkravet fikk han en stor jobb med å fotografere foldværingene. Til Kvantoland kom det mange, med båt inn Leirfjorden, eller til fots over fjellet for å bli fotografert. 1941 ble dermed hans travleste år, og vi ser av antall passbilder at en meget stor del av kommunens innbyggere ble fotografert da. Etter frigjøringen var Lyder igjen på plass i atelieret sitt i Røsvika.

Kvantoland var også en ivrig skribent i blad og tidsskrifter, blant annet Nordlandsposten. Allerede i ungdomsalderen hadde han en stor interesse for lokalhistorie, noe som blant annet viser seg i hans bidrag til historieskriftet Håløygminne, der han skrev artikler om alt mulig fra sagn, hekseformularer, gåter, gammel tru og barnerim. Lyder hadde også mye kontakt med Nordlandsmuseet i Bodø, og sendte inn en god del gjenstander som han hadde fått hos forskjellige personer i Sørfold, blant annet en åttring.

Alt han skrev og samlet er, i likhet med hans negativsamling på anslagsvis 12.000 negativer, i Sørfold lokalhistorielags eie. Historielaget kjøpte samlingen på 1970-tallet, og jobbet i mange år med å sikre og registrere den meget omfattende fotosamlingen. I 1993, i forbindelse med Lyders 100-års fødselsdag, gav de ut boken Lyder Kvantoland: Fotograf, korrespondent, folkeminnegransker og lokalhistoriker.

Negativene har siden 1997 blitt oppbevart ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana, men Sørfold lokalhistorielag betalte Nordlandsmuseet til å avfotografere og digitalisere alle negativene som nå inngår i museets digitale fotosamling.

 

Share on Facebook