Aasta Lyngmo - Beiarn - Portrett

Aasta Lyngmo virket som lærer i Beiarn, og var også aktiv på flere andre områder i kommunen, både på sosialt og politisk nivå.

Aasta var født i den vesle bygda Klingen (i dag kjent som Klinga) i Namsos i Nord-Trøndelag den 20. juli 1902. I 1910 forteller folketellingen at hun vokste opp som fosterdatteren til Adolf Rønning på gården Fagerholmen i Bangsund, ikke langt fra fødestedet Klingen. På gården drev fostermoren Kristine melkeutsalg, og Adolf jobbet om snekker og skredder. I 1908 fikk Adolf og Kristine en biologisk sønn, Aksel. Adolf hadde «uttraadt» fra statskirken allerede før 1900, men både Kristine og begge barna i husstanden var i statskirken.

Aasta tok utdannelse ved Namdal folkehøyskole, deretter «lavere lærerprøve» ved Tromsø Seminar i 1921. Hennes første lærerjobb var i Hårnes og Oppdal kretser i Sør-Flatanger i Nord-Trøndelag.

Den 9. januar 1924 ble hun ansatt som lærer i Brandhei og Laukslett. Hun var den første kvinnelige læreren i Beiarn som hadde formell utdannelse. Vinterstid måtte hun gå en mils avstand på ski mellom skolekretsene og hadde to uker på hvert sted. Undervisningen foregikk først i skolestuer på gårdene Kjeldåslett og Rengård, senere i formålsbygde skolehus. En periode var hun også vikarlærer i Gråtådal. I 1958 byttet Aasta tjenestested til Kvæl skole, inntil hun pensjonerte seg i 1964, etter 41 års arbeid i skoleverket i Beiarn.

Fire år etter at hun begynte som lærer giftet Aasta Olsen seg med beiarværingen Elias Lyngmo. Elias var sønn i huset med skolestuen i Kjeldåslett i Laukslett krets, og Aasta og Elias overtok en part av gården Kjeldåslett. De fikk tre barn sammen, to jenter og en gutt.

I 1943 var Aasta Lyngmo sentral i stiftingen av Beiardalen Sanitetsforening, et viktig sosialt tiltak i kommunen. Blant annet sto de forskjellige sanitetsforeningene i Beiarn for deler av lønna til en sykesøster, og jobbet for barns velferd. Aasta forble i tiårene etter stiftingen en av ildsjelene i foreningen, som ble lagt ned på 1970-tallet.

Aasta var også formann i Øvre Beiarn Husflidslag, som ble stiftet i 1946. Laget organiserte blant annet kurs, eksempelvis i snekring, veving og sying. Den første tiden ble Laukslett skole og Sanitetshuset på Rengård brukt som kurslokaler.

Også i politikken gjorde Aasta innspill. I 1947 skulle det avholdes kommune- og ordførervalg i Norge. I Beiarn var valget svært mannsdominert. Aasta Lyngmo reagerte på fraværet av kvinnenavn på listene til både Arbeiderpartiet, Velgernes liste, Arbeidar- og småbrukarlista og Beiarn Folkeparti.

Inspirert av kvinnebladet Urd, og bladets liberale redaktør Anna Bøe, gikk Aasta til verks med å sette opp en egen valgliste med kvinner. Aasta fikk med seg først fire, og til sist 15 andre kvinner på foretaket de kalte «Beiarn Upolitiske Kvinneliste». Listen ble innlevert i tide, men kom aldri fram til valglokalene. Lensmannen, som var valgstyrer, beklaget at han «ved en inkurie ikke hadde fått trykket listen». Arbeiderpartiet vant for øvrig valget og fikk ordførerposten og flertall i herredsstyret. Det direkte kvinnenærværet i kommunepolitikken i Beiarn ble begrenset til fem kvinnelige varamenn.

I pensjonsalder flyttet Aasta til Hemnesberget, der hun fortsatte sitt sosiale engasjement og blant annet tok del i innsamlingen til inntekt for det lokale aldershjemmet senhøsten 1974. Senere flyttet hun tilbake til Beiarn, og bodde i Moldjord.

Aasta Lyngmo levde til å bli over 87 år, og gikk bort den 12. juli 1989.