Gunvor Skog ble født i Bodø 7. januar 1904. Foreldrene hennes, Anna Skog og Sigurd Pedersen, skilte seg kort tid etterpå. Da flyttet Anna med Gunvor til Kalvik i Sørfold. Gunvor fikk hjernehinnebetennelse da hun var fire år. Etter at hun ble frisk, viste det seg at hun hadde mistet hørselen. Siden det ikke var døveskole i nærheten, måtte Gunvor flytte til Trondheim i 1911.
Etter konfirmasjonen i 1919 flyttet Gunvor og moren Anna til Skien. Gunvor, som var interessert i foto, fikk opplæring i fremkalling og kopiering. Hun prøvde å få jobb hos en fotograf, men ble rådet til først å lære seg retusjering. Etter et 4 måneders kurs hos en dansk fotograf fikk hun ansettelse som retusjør i Skien. En tid jobbet hun hos fotografen Louise Engen i Bodø. Men det var på Eik i Tønsberg at Gunvor kom til å bo det meste av sitt liv. Det var vanskelige tider og vanskelig å få arbeid, hun hadde for det meste sesongarbeid hos fotograf Brøndelsbo. Her arbeidet hun til hun i 1932 giftet seg med Olaf Marius Carlsen, som også var hørselshemmet.
Fra hun var 18 år og helt frem til sin død, deltok Gunvor aktivt i døves organisasjonsarbeid. Hun brant spesielt for døve kvinners situasjon. Hun huskes som en dyktig debattant på Norges Døveforbunds landsmøter. I 1928 var hun den eneste kvinnelige representanten på døveforbundets landsmøte, og hun var eneste kvinne i forbundsstyret.
Gunvor var en aktiv skribent, særlig i døveforbundets organ Tegn og Tale. Flere av artiklene hennes handlet om forskjellsbehandlingen mellom kjønnene. I julenummeret av Tegn og Tale 1947 hadde hun en lengre artikkel, der hun blant annet tok for seg forskjellsbehandlingen mellom sønner og døtre. Hun rådet her døve mødre til å la sine sønner delta i husarbeidet. I 1948 hadde hun en artikkel der hun etterlyste en egen kvinnespalte. Spalten kom allerede samme år under navnet ”Døve kvinners front”. Gunvor skrev selv første innlegg, der hun ga uttrykk for skuffelse over at det ble valgt så få kvinner til landsmøtet i Trondheim i 1948. Spalten kom ellers til å handle om rollen som mor og husmor og hvordan det var å være døv kvinne; døve kvinner skrev om og for kvinner.
Gunvor satt i mange år som formann i Vestfold Døveforening. Da foreningen feiret 50-års jubileum på Park Hotell i Sandefjord i 1964, kom en tjener inn etter middagen med et fat med et brev til Gunvor. Brevet var fra kong Olav. Han takket henne for det hun hadde gjort for de døve i Vestfold. Dette brevet henger nå i ramme på Døves Feriehjem på Holtan ved Sandefjord. Gunvor ble utnevnt til æresmedlem i Vestfoldforeningen.
Gunvor Skog Carlsen døde 26. mars 1965. Hun ble tildelt Norges Døveforbunds æresmedalje i sølv post mortem. Hun flyttet aldri tilbake til Kalvik i Sørfold, men var sterkt knyttet til stedet. For henne var Kalvik ”paradis på jord”, og hun kom hit på besøk så ofte hun kunne.
Kilder:
Zakariassen, Marie, ”Gunvor Skog – fotograf fra Kalvik”, i Årbok for Sørfold 2004, utgitt av Sørfold Lokalhistorielag.
”Gunvor Skog”, hefte utgitt av Vestfold Døveforening.
Samtale med Ellen Skog Carlsen, Gunvors datter.
Foto: Utlånt av Tor Skog