Blodveien

Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger.

Blodveien er en ni kilometer lang veistrekning mellom Langset og Saltnes. Den ble påbegynt i 1940 av Statens Vegvesen og påskyndet av den tyske okkupasjonsmakten. Nå skulle veien bygges med hjelp av jugoslaviske fanger. Vegvesenet satte opp brakkeleiren til dem. Den 25. juli 1942 kom de første 463 jugoslaviske partisaner og motstandsmenn til Botn.

Veistrekningen fikk snart navnet Blodveien. I løpet av 1942 og 1943 ble 344 jugoslaviske fanger drept. De døde som følge av skyting, hengning, mishandling eller total utmattelse. Massehenrettelser forekom også. Det første året var leiren underlagt SS. Leirsjefen Fritz Kiefer var kjent for sin brutalitet. Men også norske vakter deltok i mishandlingene.

Blodkorset i en bergvegg langs veien er et sterkt symbol på lidelsene. Den 14. juli 1943 ble Milos Banjac skutt. Hans bror tegnet med den dødes blod et kors på fjellveggen rett ved. Siden har dette korset blitt malt opp jevnlig.