«Slavemerket» var et tiltenkt kontrollsystem som Sulitjema Gruber ønsket å ta i bruk ved gruvene i Sulitjelma i 1906.

På bildet ser du det dråpeformede anhenget som fikk navnet «Slavemerket». Dette var et tiltenkt kontrollsystem som Sulitjema Gruber ønsket å ta i bruk ved gruvene i Sulitjelma i 1906. Slik kunne gruveselskapet ha oversikt over hvilke arbeidere som til enhver tid var inne i de enkelte gruvene.

Merkene kom aldri i bruk i Sulitjelma.  Da arbeiderene møtte til skift nektet de å bære disse merkene. For gruvearbeiderne ble dette dråpen som fikk begeret til å renne over, de var ikke slaver, og de skulle da heller ikke bære disse «Slavemerkene». Dette gav gnisten til at arbeiderne 13. januar 1907 samlet seg i hopetall og dannet fagforening.

«Slavemerket» ble et symbol på arbeidernes kamp. I dag kan du se et eksemplar i utstillingen på Sulitjelma gruvemuseum.

Arbeiderkampen i Sulitjelma er tema i filmen «Sulis 1907» som kom ut i 2023.

Ei skinnfellrose blir også kalt krinafelltre, felltre eller bare trykkblokk.

I dag har vi dyner i sengene våre, men fra gammelt av var det saueskinnsfeller som holdt oss varme om natta. Det vanlige var at seks saueskinn var sydd sammen til en stor fell. Her i nord var det vanlig å dekorere kjøttsida av fellen med motiver. Denne skinnfellrosa ble brukt som et stempel. Malingen som ble brukt var laget av tørket og malt bark av or, som gir en rødbrun farge.

Fellmakeren som lagde denne skinnfellrosa var Johannes Marthinus Christensen (1831 – 1908) fra Holstad i Fauske kommune. Vi har mange av skinnfellrosene hans i samlingen, men dessverre ingen saueskinnsfeller som han lagde. Motivene på fellene hadde nok en symbolsk betydning for datidens mennesker. Saueskinnsfeller var vanlig å gi i bryllupsgave, og kanskje kunne motivene bidra til et godt liv for det ferske ekteparet.

Klikk her for å se Nordlandsmuseets samling av skinnfellroser og skinnfeller på Digitalt Museum.

Krusifikset er antatt produsert på 1200-tallet i Limoges, sørvest i Frankrike.  Limogesverkstedet var kjent for å lage metallgjenstander dekorert med emalje ved bruk av såkalt champleve-teknikk. Vi vet fra litteraturen at slike kors ble brukt i prosesjoner, montert i midten av et større trekors. Det er usikkert når eller hvordan krusifikset kom til Rørstad, men vi vet at det var der før 1589 – og hang i kirken helt til 1994. Den 22. april 1994 ble det hentet fra Rørstad med helikopter i en hasteaksjon, og deponert i Norges Banks filial i Bodø. Nordlandspostens forsideartikkel het «Nordlands eldste kunstverk sikret!»

Vinteren 2024 kunne krusifikset endelig vende tilbake til Sørfold kommune der det nå skulle få sin plass i Røsvik kirke. Rørstadkirkas venneforening fikk samlet inn nok penger til en monter av museumskvalitet der gjenstanden nå er sikret mot lys og luftfuktighet. 17. mars ble krusifikset avduket.

Fra "Laplands helvede" til arbeiderbevegelsens vugge i Nordland. Vi forteller om fagforeningsfanene ved Sulitjelma gruvemuseum.

Her forvalter museet en samling faner, de fleste fagforeningsfaner. Fanene er utformet slik at blikket trekkes mot dem:

Sterke farger, dominert av rødt, og dyktig utførte illustrasjoner av landskap og arbeidere i Sulitjelma omkranset av tydelige slagord for de ulike foreningene.

Helt siden arbeideropprøret i 1907 har fagbevegelsen stått sterkt i Sulitjelma. Sulitjelma ble tidligere beskrevet som et «Laplands helvede» der Sulitjelma Gruber AB hadde all makt, og eide alt, både grunnen og transportmidlene. Agitatorer hadde tidligere prøvd å samle arbeiderne, men ble kjeppjaget ut, og alle forsøk på fagorganisering hadde blitt slått ned på av gruveledelsen.

Bakgrunnen for opprøret i 1907 var blant annet det forhatte «slavemerket», et kontrollmerke som ledelsen prøvde å innføre blant gruvearbeiderne. Gjennom skjulte kanaler ble det informert til alle arbeiderne at de skulle samle seg på Langvannsisen 13. januar 1907. Rundt 1000 arbeidere møtte opp og dannet enstemmig fagorganisasjon i Sulitjelma. Arbeiderbevegelsen hadde vunnet frem og ledelsen kunne ikke lenger stoppe den.

Fagorganisasjonen var tilknyttet Norsk Arbeidsmandsforbund, med 10 arbeidsmands- eller gruvearbeiderforeninger ved Sulitjelma Gruber. De første var Furuhaugen, Furulund, Charlotta, Sandnes, Giken, Hankabakken, Hanken, Fagerli, Jakobsbakken og Sagmo.

Fagforeningsfanene er i dag en viktig del av samlingen som forteller om gruvedrift, det unike samfunnet som oppsto rundt driften og ikke minst om fagbevegelsen som fortsatt står sterkt i dagens Sulitjelma. Samtidig er det skjøre gjenstander som i tillegg til størrelsen gjør dem vanskelige å vise frem i utstilling.