Nyåpning av byens eldste bygg

Det fredete kulturminnet, Bymuseet i Bodø, skal åpne dørene for publikum 19. juni. Det er et av byens desidert mest markante bygg som i ny drakt og funksjon skal bidra til folkeopplysning, estetiske opplevelser, kulturmøter og dialog, historieformidling og meningsbrytning i enda mange år, og slik videreføre byggets allerede 120-årige tradisjonsrike historie.

14 mann oppstilt på trappene under åpningen i 1904. Mennene antas være medlemmer i museumsforeningen.

Foto tatt fra kirketårnet en gang etter 1909.

Historien bak Bymuseet i Bodø

Bygningen i Prinsens gate 116 ble oppført som Bodø Fiskerimuseum i 1903. Det har vært i bruk som kulturhistorisk museum siden 1936, i tillegg til en rekke andre funksjoner.

I løpet av årene har det vært presentert flere planer for utvidelse og forbedringer, men inntil nå har det fått eksistere relativt uendret. Funksjonaliteten har ikke vært oppdatert, og de endringer som foreligger nå er helt nødvendig og avgjørende for at denne viktige bygningen fortsatt skal kunne spille en rolle i Bodø sin identitet, og som et vitnesbyrd om historiens gang på så mange måter. 

Bygget overlevde bombingen av Bodø 27. mai 1940, og er den eldste offisielle bygningen i Bodø sentrum. Sammen med Bodø domkirke, Bodø rådhus og Rådhusplassen med post- og telegrafbygningen utgjør museumsbygningen et sentralt element i Bodøs offisielle byrom. «Museumsbygningen tilfører dette arkitektoniske miljøet tidsdybde og variasjon i form og uttrykk», heter det i fredningsvedtaket fra Riksantikvaren av 15.06.2011. 

Fredning og veien mot tilgjengelighet

Fredningsvedtaket stadfestet byggets betydning, men har også medført store utfordringer med hensyn til hvordan ivareta publikums behov og de ansattes arbeidsmiljø. I realiteten har ikke funksjonshemmede eller rullestolbrukere hatt adgang til bygget. Fredningsbestemmelsen har medført at tiltak for utbedring har måttet vurderes nøye opp mot lover og regler. Det har vært en krevende prosess, og også medført tiltak som nødvendig må koste noe. 

Hovedformålet med prosjektet har vært å gjøre bygget tilgjengelig for alle. På grunn av at eksteriøret er fredet, er etablering av en ny hovedinngang for Bymuseet den mest synlige delen av prosjektet. Det er laget et tilbygg som binder den nye og gamle delen sammen via et nytt heis- og trappehus i glass. Tilbygget er lagt i en skrå vinkel i forhold til den gamle bygningen for å være mest mulig åpen mot besøkende, og for å innby til å bruke den nye inngangen. Det er også gjort oppgraderinger i den eldste delen, blant annet etablering av toaletter og garderobe, noe som var mangelfullt i det gamle bygget. 

Samisk kunst og kultur i åpningsåret

I åpningsåret vil det være søkelys på samisk kunst og kultur. Dette er et samarbeidsprosjekt med samiske aktører, og Nordlandsmuseet er stolt av å kunne bidra til å synligjøre denne viktige delen av vår egen kultur og historie.

I fortsettelsen vil det utvikles nye prosjekter, utstillinger og formidling. Å skape et levende, relevant og funksjonelt museum hvor alle kan delta er et mål og ideal for det nyåpnede Bymuseet i Bodø. At nyåpningen sammenfaller med Bodø 2024, og det europeiske kulturhovedstatsåret, er en ekstra bonus, og vi håper mange tar turen til Bymuseet i tiden som kommer. 

Fra utstillingen Å gi den rette form. Foto: Kjell Ove Storvik

Fra Bodø Fiskerimuseum til Bymuseet i Bodø

Bodø Fiskerimuseum het det da museumsbygget ble innviet i 1904. Museets formål var å drive opplysningsvirksomhet knyttet til fiskeriene, både i forhold til folk flest, men spesielt for dem som hadde sitt virke i fiskeriene og tilknyttede næringer. Museet var etablert i 1888, og var de første årene i leide lokaler. 

Beslutningen om å sette i gang byggeprosjektet ble gjort i 1901, og kostnadsrammen ble beregnet til 45 000 kr. Bygget sto ferdig høsten 1903, men ble ikke innviet før om våren 1904. De totale kostnadene var kr. 47 864,26. Nordland fiskeriselskap, som eide og hadde etablert museet, hadde samlet inn rundt kr. 34 000 i årene fra 1891 til 1903 fra ulike hold. For å sluttfinansiere museet ble det tatt opp et lån på kr. 14 000 med pant i bygningen. 

Da bygget ble tatt i bruk, var det ikke bare et museum, men også lokale for Bodø bibliotek i 1. etasje og Teknisk aftenskole i 2. etasje. Leieinntektene kom godt med når lånet skulle betales ned.  

Ved bombingen av Bodø i 27. mai 1940 ble museet truffet av to bomber som medførte til dels store skader på inventaret. Under okkupasjonen ble museet fratatt sin museumsfunksjon og ble blant annet benyttet som hovedkontor for Nasjonal Samling i Bodø. 

Før krigen, i 1936, hadde Bodø Fiskerimuseum overlatt driftsansvaret til Nordlandsmuseet, som var en kulturhistorisk forening. Innretningen på museet ble derfor noe annerledes enn det opprinnelige. I tillegg ble et nytt navneskifte gjort i 1950, og museet het fra nå av Nordland fylkesmuseum, med ambisjon om å formidle hele Nordlands kulturhistorie. Arbeidet med nye utstillinger var allerede påbegynt og temaene ble definert som sjøbruk og fiske og jordbruk og handverk, i tillegg til en liten byhistorisk avdeling. I 1988 ble navnet endret tilbake til Nordlandsmuseet. 

Bymuseet i Bodø er en del av Nordlandsmuseet, en museumsorganisasjon som ble stiftet i 2004. Nordlandsmuseet forvalter 20 museer i Saltenkommunene, og er en annen organisasjon enn den som drev museet fra 1936. Bymuseet i Bodø har vært navn på bygget siden 2017.

En kronikk forfattet av Morten Steffensen, tidligere direktør i Nordlandsmuseet.